Separasjon og skilsmisse

Formuesforhold

Ektefeller har felles formuesforhold, hvor hovedregelen er at alt det man erverver under ekteskapet inngår i ektefellenes felleseie. Dette er lovens normal ordning eller hovedregel. Vi har imidlertid unntak fra denne normalordningen, som jeg skal komme tilbake til nedenfor. Ektefeller har dessuten gjensidig forsørgelsesbyrde overfor hverandre.

Samboere har i motsetning til ektefeller ikke felles formuesforhold, med mindre det er avtalt at det de erverver skal være partenes sameie eller at det følger av andre rettsstiftende prinsipper. Iht rettspraksis vil rettsstiftende prinsipper handle om sammenblandet økonomi som gjør at det ikke er mulig å definere hvem som har ervervet hva, direkte innskutt kapital, hjemmearbeid i felles hjem og pass av felles barn. Nyere rettspraksis legger avgjørende vekt på at innsats fra den som påberoper seg sameierett må representere en gevinst eller besparelse for den andre parten. Samboere har ingen forsørgelsesbyrde overfor hverandre, og det følger av rettspraksis at man legger til grunn en forventning om at man skal bidra med like stor andel til felles livsopphold, uavhengig av inntekt.

For samboere er det derfor viktig å inngå en detaljert samboeravtale, slik at man ikke støter på overraskelser dersom samlivet opphører.
Kontakt oss

Ektefellers avtaler om formuesordning - ektepakt

Hovedregelen er at alt det ektefeller erverver under ekteskapet, skal deles likt ved samlivsbrudd. Unntakene er imidlertid regulert i skjevdelingsregelen, se nedenfor, og dersom partene i ektepakt har avtalt noe annet.

I ektepakt kan ektefellene avtale unntak fra deling - særeie. Man kan avtale enten fullt særeie, som vil si at man inngår en avtale om at alt man eier eller senere erverver skal være unntatt fra deling. Avtalen kan begrenses til å gjelde den ene ektefelles formue eller deler (delvis særeie) av den enes
eller begge ektefellenes formue.

Det er viktig å merke seg at retten til å sitte i uskifte etter førstavdødes død, ikke gjelder den andres særeie. Man kan imidlertid avtale i ektepakts form at lengstlevende skal ha rett til å sitte i uskifte med særeie.

med advokat Elisabeth S. Schøning for en konkret vurdering av dine spørsmål.

Skjevdelingsreglene

Hovedregelen er at partenes samlede formue, fratrukket gjeld, skal deles likt ved skilsmisse. Det er imidlertid like vanlig at en eller begge ektefellene har krav på å holde deler av formuen utenfor delingen - dette er det vi kaller skjevdeling.

Lovens ordlyd:
Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen.

Vil retten til å utta midler etter første ledd føre til et åpenbart urimelig resultat, kan den helt eller delvis falle bort. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien.

Dersom sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å holde utenfor delingen hele eller deler av verdien av felleseie som ikke omfattes av første ledd.

Er samlivet gjenopptatt etter separasjon, og deling har funnet sted, skal formue som ektefellene har fra det tidligere oppgjøret, likestilles med midler som nevnt i første og andre ledd dersom ektefellenes midler på ny skal deles.

For å holde formue utenfor deling, må du for det første fremsette krav om det. Det er dessuten du som har bevisbyrden for at du har krav på skjevdeling og ved tvil følger det av rettspraksis at domstolen faller tilbake på likedeling. Skjevdelingsreglene er en verdi regel og ikke en naturalregel. Det vil si at det er den verdien du bragte med deg inn i ekteskapet eller har mottatt i arv eller gave, som du kan kreve skjevdelt, og ikke selve gjenstanden. Dersom dette gjelder f eks et hus, så er det verdien av huset fratrukket gjeld, som angir skjevdelingsandelen din. Dersom skjevdelingsverdien er reinvestert i noe annet, så kan verdien av den reinvesterte formuesgjenstanden skjevdeles. Verdiøkning av skjevdelingsformuen, som skyldes samfunnsskapt verdiøkning kan også holdes utenfor deling. Påkostninger under ekteskapet, av lønn som blir felleseiemidler, er imidlertid ikke gjenstand for skjevdeling.

Det er et absolutt krav at skjevdelingsformuen fortsatt er i behold. Det vil si at dersom du hadde f eks kr 500.000,- på konto da dere giftet dere, og pengene er forbrukt, kan du ikke kreve skjevdeling dersom du ikke har ervervet noe som i dag har en verdi.

Rett til å beholde boligen og/eller andre eiendeler

Det heter i loven at når særlige grunner taler for det kan den ene ektefellen kreve å overta fellesboligen, uten hensyn til tidligere eierforhold. Jeg ber deg her merke deg at det iht lov og rettspraksis skal mye til for og nå frem med et slikt krav. Tilfeller som kan gjøre det aktuelt er f eks bolig som er tilpasset handikap. I loven vises det til at det i loven skal legges vekt på ektefellenes og barnas behov. Jeg nevner i den forbindelse at det skal mere til enn at boligen er barnas barndomshjem, og at barna skal bli boende sammen med den ene ektefellen.

For øvrig gjelder reglen om at du kan kreve å beholde eiendeler som du fullt ut eller for det vesentlige eier. Det vil si at du kan kreve å få eiendelen utlagt til deg på skiftet, men at verdien legges inn i det økonomiske oppgjøret dere i mellom.

Det finnes også særskilte unntak fra deling, som personlige eiendeler, offentlige og private trygdeordninger, erstatning eller trygd som dekker tap i fremtidig erverv og barnas eiendeler.

Skilsmisseoppgjøret - separasjonstiden - delingen - bevillingspapirene

Det følger av loven at en ektefelle som ikke finner å kunne fortsette samlivet kan kreve separasjon. Søknaden om separasjon sendes inn til Fylkesmannen i din fylkeskommune. Behandlingstiden er raskere dersom begge ektefellene signerer på søknaden, men er ikke et krav. Dersom dere har felles barn, må dere megle iht barneloven før dere kan få innvilget separasjon. Megling bestilles hos familievernkontoret i din bydel/bostedskommune eller hos andre offentlige godkjente meglere.

Etter at det er gått ett år av separasjonstiden kan hver av ektefellene kreve skilsmisse. Eller dersom det ikke er begjært separasjon, etter at det er gått to år siden samlivsbruddet.

For de tilfellene at man finner tilbake til hverandre under separasjonstiden, vil separasjonen bli uten rettsvirkning når man gjenopptar samlivet. Jeg nevner også at for det tilfellet at man allerede har rukket å dele formuen, men senere finner tilbake til hverandre, vil de midlene som man fikk etter dette oppgjøret, likestilles med midler man hadde med seg inn i ekteskapet etter skjevdelingsreglene. Se eget avsnitt om dette.

Deling av formue og gjeld

En ektefelle kan kreve deling av ektefellenes samlede netto formue, fratrukke gjeld, etter at Fylkesmannen har gitt separasjonsbevilling. Søknad om separasjon sendes fylkesmannen i din fylkeskommune. Det går raskere dersom begge ektefellene signerer på søknaden, men det er ingen forutsetning for innvilgelse av separasjon.

Ektefellenes gjeld skal trekkes i fra før deling. Dersom all formuen er felleseiemidler, er regelen at også all type gjeld trekkes fra før deling. Dersom ektefellen(e) har skjevdelingsmidler eller særeiemidler, gjelder imidlertid andre regler for gjelden som man bør være oppmerksom på.

med advokat Elisabeth S. Schøning for en konkret vurdering av hvorledes gjelden skal vurderes i deres tilfelle.